De 25 største talentene i Ligue 1


Foto: NTB scanpix

Det kryr av stortalenter i den franske toppdivisjonen. Jeg har rangert de 25 beste av dem.

Å argumentere for at den franske ligaen er på nivå med La Liga eller Premier League, er meningsløs sløsing av energi, tid og troverdighet. Men det betyr ikke at Ligue 1 ikke er verdt å følge med på.

Glem Zlatan Ibrahimovic, Marcelo Bielsa og rike russere i Monaco. Hovedattraksjonen i Ligue 1 er de vidunderlige stortalentene som kommer på løpende bånd år etter år.

Hva har Zinédine Zidane, Thierry Henry, Éric Cantona, Didier Drogba, Patrick Vieira, Karim Benzema og Eden Hazard til felles? Alle ble oppdaget i Ligue 1. Og de er bare en brøkdel av verdensklassespillerne som har gått fra den franske ligaen til europeiske storklubber.

Denne sesongen har 106 spillere født i 1993 eller senere fått spilletid i Ligue 1. Det er et skyhøyt antall, sammenlignet med de andre store ligaene i Europa: Premier League har 47, Serie A har 58, Bundesliga har 66, og La Liga har 67. 

Frankrike er, etter Brasil, det landet med flest spillere i de fem største ligaene i Europa. Blant de ti klubbene som produserer flest spillere til de store ligaene, er fem franske: Lyon, PSG, Rennes, Lens og Bordeaux. Ungguttene fra Frankrike er altså ikke bare unge - de er også gode. Så da vet du hvilken liga du skal følge med på hvis du vil ha en forsmak på hva som venter toppklubbene om noen år.

For å gjøre det litt enklere for dere å holde oversikt, har jeg rangert det jeg mener er de 25 største talentene i Ligue 1. Kravene for å være med i vurderingen er enkle: Spilleren må være født 1. januar 1993 eller senere og ha spilletid i Ligue 1 denne sesongen.

Før jeg går løs på listen, er det verdt å nevne noen av spillerne som - av ulike grunner - ikke er med. Noen av de største franske talentene spiller naturligvis utenlands, deriblant Paul Pogba, Raphaël Varane og Aymeric Laporte. Et av verdens største stoppertalenter, brasilianeren Dória, har ikke fått spilletid i Marseille denne sesongen, så han kan heller ikke være med. Listen over spillere som rett og slett ikke ble vurdert som gode nok, gir en god pekepinn på hvor høy kvaliteten på talentene i Ligue 1 er: Hervin Ongenda, Corentin Tolisso, Yassine Benzia, Clinton N'Jie, Jean-Christophe Bahebeck, Fabinho, Wallace, Diego Rolan, Tiago Ilori, Neal Maupay, Michael Frey, Uros Spajic, Rafidine Abdullah, Jean-Phillippe Gbamin, Wylan Cyprien, Lenny Nangis, og så videre...

Nok om de som ikke fikk plass. Her er de 25 utvalgte.

25. Georges-Kévin Nkoudou (Nantes)
Ving, Frankrike, født i 1995. 

Ligue 1s Raheem Sterling. Den høyrebente venstrekanten var en av høstens åpenbaringer i Ligue 1, og han har blitt førstevalg i elleveren til Nantes og ettertraktet av noen av Europas største klubber. Han har alltid vært en fryd å se på hver gang han har fått ballen i beina, men har nå lært seg å bruke det til nytte for laget. Nkoudou har solid fotballutdannelse fra det berømte Clairefontaine-akademiet og endte opp i Nantes i 2011 etter et mislykket opphold i Paris Saint-Germain. Nå blomstrer han med sin fart, teknikk og smak for å skjære inn i banen og avslutte (som på dette målet). Et mareritt for treige backer når han er i form - selv om det fortsatt skjer med litt for ujevne mellomrom.

24. Bernardo Silva (Monaco)
Offensiv midtbane, Portugal, født i 1994.

Monaco var overraskende rolige på overgangsmarkedet sist sommer, men noen spillere ble - i all beskjedenhet - hentet inn. En av dem var den kortvokste (173 cm), venstrebente teknikeren Bernardo Silva fra Sporting, gamleklubben til Monaco-trener Leonardo Jardim. Etter en sesongstart preget av lite spilletid, begynner Silva å skape seg et navn i Ligue 1. I nest siste serierunde før juleferien, scoret han det eneste målet i Monacos viktige 1-0-seier over Marseille. Han har åpenbare kvaliteter innenfor dribling, pasninger og blikk for spillet, men har fortsatt mye å gå på når det gjelder fysikk og påvirkning i siste tredjedel. Med tanke på den stigende formkurven hans før jul, kan man forvente mye av 20-åringen på nyåret - med mindre han forsvinner til Valencia i januar.

23. Jordan Amavi (Nice)
Venstreback, Frankrike, født i 1994. 

20-åringen fra Nice er den siste i rekken av lovende franske venstrebacker, etter Layvin Kurzawa (1992), Lucas Digne (1993) og Benjamin Mendy (1994). Amavi har startet samtlige 19 seriekamper så langt denne sesongen og vært den eneste Nice-spilleren som har prestert på et stabilt høyt nivå i høst. Han har både gjort flest brudd og vunnet flest dueller av samtlige spillere i Ligue 1, men har også vist seg fram høyere i banen, med to scoringer, i gjennomsnitt én sjanse skapt per kamp og 57% treffsikkerhet på pasningene sine på siste tredjedel. Sammenlignet med sine konkurrenter om en framtidig landslagsplass er han mindre ressurssterk offensiv, men til gjengjeld tryggere i forsvar.


22. Abdoulaye Doucouré (Rennes)
Sentral midtbane, Frankrike, født i 1993. 

Rennes-akademiet har produsert midtbanespillere som Yoann Gourcuff og Yann M'Vila. Den siste juvelen heter Abdoulaye Doucouré. Doucouré sin rolle er vanskelig å beskrive, da han er mindre offensiv enn en klassisk playmaker, men mer offensiv enn en boks-til-boks-midtbanespiller. Mest imponerende er han når han med sitt voldsomme driv bryter gjennom ledd i lange klyv, for deretter å enten servere en medspiller eller avslutte selv. Det har fanget oppmerksomheten til flere lag i Europa, blant annet den spanske toppklubben Sevilla. Hvis han kan unngå skader og lære seg å disponere energien sin bedre i løpet av en kamp, kan Doucouré fort sitte igjen med noen landskamper når karrieren er over.

21. Alphonse Aréola (Bastia, på lån fra PSG)
Keeper, Frankrike, født i 1993.

Aréola er spådd en framtid som førstekeeper i PSG og på det franske landslaget. Etter å ha blitt kåret til den beste keeperen i Ligue 2, hvor han var på utlån i Lens forrige sesong, gjør 21-åringen sine første skritt som førstekeeper i Ligue 1, nå ikledd Bastia-drakt. Der har han ikke vært like avgjørende som tidligere, og han har ikke maktet å hindre at det korsikanske laget ligger under nedrykksstreken etter halvspilt sesong. Aréolas kvaliteter er imidlertid udiskutable: Han er høy (191 cm) og tilsvarende sterk i luftrommet, men samtidig reflekssterk og trygg med ballen i beina. Legger du det sammen, får du en forbausende komplett keeper for alderen. PSG-fansen drømmer om å se en lokalgutt som førstevalg mellom stengene, men klubben burde snart begynne å satse på Aréola hvis de ikke vil miste ham for godt.

20. Jordan Veretout (Nantes)
Sentral midtbane, Frankrike, født i 1993.

Da Frankrike vant U20-VM for halvannet år siden, var det med Paul Pogba og Geoffrey Kondogbia på midtbanen. Den siste delen av midtbanetrioen er hakket mindre kjent blant folk flest, men allikevel et kjempetalent: Jordan Veretout gjorde den skitne jobben mens Pogba og Kondogbia høstet ros. Unggutten har gått gradene i Nantes og fått sitt store gjennombrudd i Ligue 1 denne sesongen, etter en skuffende fjorårssesong. I høst har Veretout, som tidligere opererte som klassisk indreløper, blitt flyttet et hakk lenger opp i banen. Med litt mer frihet offensivt, har 21-åringen blomstret: Seks mål og fire målgivende pasninger på 18 kamper har ikke gått ubemerket hen hos toppklubbene, og Veretout - som ikke er ulik Aaron Ramsey i stilen - er nå ønsket i Arsenal, Atlético Madrid og Inter. Prislappen på fem millioner euro gjør ham til et potensielt kupp.


19. Benjamin Mendy (Marseille)
Venstreback, Frankrike, født i 1994.

Marcelo Bielsa mener at han kan bli verdens beste venstreback. Det betyr ikke rent lite. Etter å ha delt på venstrebackplassen i Marseille med Jérémy Morel forrige sesong, har Mendy blitt det soleklare førstevalget under Bielsas ledelse denne sesongen. 20-åringen er en meget robust venstreback med flere kvaliteter offensivt enn defensivt. Han er rask og sterk, har en fin venstrefot og er ivrig etter å bidra i angrep. Svakhetene ligger defensivt: Han selger seg for lett i en-mot-en-situasjoner og blir ofte avslørt ute av posisjon. Spesielt i storkampene mot PSG og Monaco, som begge endte med tap, har dette vært tydelig. Men med Bielsa som mentor og et sett imponerende spissferdigheter, kan Mendy bli en seriøs kandidat til landslagsspill om noen år.

18. Samuel Umtiti (Lyon)
Midstopper, Frankrike, født i 1993.

Det begynner å bli et par år siden Umtiti ble nevnt som et kjempetalent, og det er nesten litt utrolig at den venstrebente midtstopperen fortsatt bare er 21 år. Man hadde kanskje forventet at han skulle være noen hakk bedre enn det han er i dag, men han er tross alt fast i midtforsvaret til andreplassen i Ligue 1. Og det er kanskje på grunn av den høye standarden blant franske stoppertalenter (Sakho, Mangala, Varane, Laporte, Zouma) at Umtiti ikke får den oppmerksomheten han (kanskje) fortjener. Som midtstopper er Umtiti både sterk i hodedueller og god til å takle, med en fin evne til å lese spillet. Derimot er han for svak i pasningsspillet, og han kan fortsatt unngå noen konsentrasjonsglipper. Han kan også brukes som venstreback og er til og med målfarlig.

17. Lucas Ocampos (Monaco)
Ving, Argentina, født i 1994.

En generell beskrivelse av Ocampos' ferdigheter kan ligne på en beskrivelse av Cristiano Ronaldo: Han er stor (187 cm), kraftfull, rask, teknisk og flink til å skyte med begge føtter. Problemet er at han viser det altfor, altfor sjelden. Argentineren ble hentet til Monaco som ekstremt lovende 18-åring for to og et halvt år siden, men man sitter med en følelse av at han ikke har blitt noe bedre siden. Til tross for at Monaco solgte sine største stjerner i sommer, er Ocampos fortsatt ikke fast i førsteelleveren. At han kun spilte 19 minutter med fotball i desember, en måned hvor Monaco vant seks av seks kamper og snudde sesongen på hodet, er en statistikk som taler for seg. Nå skal det sies at Ocampos bare er 20 år gammel, og at tiden fortsatt er på hans side.


16. Michy Batshuayi (Marseille)
Spiss, Belgia, født i 1993.

Etter 23 mål i belgisk liga for Standard Liège forrige sesong, signerte Batshuayi for Marseille denne sommeren. Han er sterk, rask, teknisk og god til å avslutte - ikke ulikt en Mario Balotelli i form. Dessverre deler han også Balotellis mørke side: Han ble kastet ut av Belgias U21-landslag av disiplinære årsaker, noe som kostet ham en flybillett til Brasil forrige sommer. I Marseille har han kun startet to kamper (ligacup inkludert), men han har scoret i begge. I siste seriekamp før ferien senket han Lille med et vakkert skudd i krysset, i sin første Ligue 1-kamp fra start noensinne. Med riktig veiledning kan Batshuayi bli en spiss i verdensklasse, og Marseille-trener Marcelo Bielsa ser ut som riktig mann til å gi ham det. Våren blir spennende for den belgiske unggutten.

15. Tiémoué Bakayoko (Monaco)
Defensiv midtbane, Frankrike, født i 1994.

"Den nye Yann M'Vila". Bakayoko, som i likhet med flere andre på denne listen kommer fra Clairefontaine-akademiet, fikk sitt gjennombrudd for Rennes i Ligue 1 forrige sesong. Prestasjonene var så gode at Monaco punget ut åtte millioner euro å sikre seg ham. I fyrstedømmet fikk han en katastrofal debut: Han ble byttet ut etter 32 minutter på grunn av svak innsats. Siden har han imidlertid tatt seg opp, og han har vært fast i laget den siste måneden, som har vært uhyre vellykket for Monaco. Han kan brukes som toveis midtbanespiller, men trives best i en dyp midtbanerolle, da det er hans defensive kvaliteter som skiller seg ut. Han er kanskje ligaens beste til å takle, og det skal mye til å komme seg forbi ham. Offensivt er han nødt til å forbedre pasningsspillet sitt hvis han vil være i nærheten av de mange lovende midtbanespillerne i Frankrike.

14. Mario Lemina (Marseille)
Defensiv midtbane, Frankrike, født i 1993.

Hadde det ikke vært for at han skadet seg rett før seriestart i sommer, ville Lemina utvilsomt fått en bedre plass på denne listen. Han var en av spillerne som falt mest i smak hos Bielsa ved hans ankomst, men gikk glipp av lagets ekstremt gode sesongstart på grunn av den nevnte skaden. Nå er han tilbake, og han har startet i seks av de siste åtte seriekampene til Marseille før jul. Som spiller passer Lemina perfekt inn i Marseille: Han er aggressiv i stilen, løper mye, er flink til å lese spillet og gjøre brudd og har teknikken og pasningsferdighetene til å bidra offensivt. Han er i tillegg svært nyttig gjennom sin evne til å spille overalt på midtbanen, som en del av en stoppertrio, eller som høyreback. Fortsetter han sin stabile, positive utvikling - og unngår skader - kan han bli veldig, veldig god.


13. Geoffrey Kondogbia (Monaco)
Sentral midtbane, Frankrike, født i 1993.

Kondogbia herjet for Sevilla i La Liga for to år siden og ble hentet til Monaco for 20 millioner euro. Mens Paul Pogba, tidligere lagkamerat på U20-landslaget og en lik spillertype, siden den gang har blitt en av verdens beste midtbanespillere, har Kondogbias utvikling stagnert. Å hevde at han var skuffende i debutsesongen i Monaco, er en kraftig underdrivelse. Han startet under halvparten av kampene og var aldri i nærheten av å imponere. Denne sesongen har han sett hakket bedre ut, men at han har vært ute med skade i Monacos glimrende desember måned (seks seiere på seks kamper), er ikke noe godt tegn. Kvalitetene hans er åpenbare: Han er ekstremt sterk, en strålende ballvinner og en stor trussel når han raser i angrep. Men han er ikke avgjørende nok, og han påvirker ikke spillet så mye som for eksempel Pogba. Allikevel er Real Madrid interesserte i å gjøre ham til Sami Khediras erstatter, så det er nok litt for tidlig å gi opp Kondogbia.

12. Raphaël Guerreiro (Lorient)
Venstreback/ving, Portugal, født i 1993.

Den fransk-portugisiske backen har eksplodert det siste halvåret og blitt et mer eller mindre kjent navn i fotball-Europa. Han har debutert med matchvinnerscoring for landslaget til Portugal, mot Lionel Messis Argentina, og vært en nytelse å følge i Ligue 1. Han fylte nettopp 21 år, og jeg vil hevde at han er blant de tre mest lovende backene i Europa for øyeblikket. Hans fremste kvaliteter er offensive: Dribling, fart og innlegg. Han er samtidig ikke ubrukelig defensivt og flink til å bryte ballbanen og umiddelbart sette i gang angrep. Det er verdt å nevne at han i det siste har blitt brukt som venstrekant, og at det har gått forbausende bra. En sammenligning med Gareth Bale er kanskje litt tidlig, men likhetstrekkene finnes. Å tro at han fortsatt spiller i Lorient neste sesong, er å tro på julenissen.

11. Morgan Sanson (Montpellier)
Sentral midtbane, Frankrike, født i 1994.

Montpellier solgte sine to beste spillere, Rémy Cabella og Benjamin Stambouli, i sommer. Nå heter den beste spilleren Morgan Sanson, og han kan trygt kalles en krysning mellom Cabella og Stambouli. Han har teknikken, blikket og elegansen til førstnevnte, og disiplinen, posisjoneringen og krigerinnstillingen til sistnevnte. Han er bedre enn begge sine forgjengere var i samme alder, og han er allerede ønsket blant toppklubber både innen- og utenlands. Til å bare være 20 år gammel er han svært moden i valgene på banen, og måten han bærer et helg lag på, er rett og slett imponerende. Det finnes ikke spesielt mange svakheter å spore, og det blir vanvittig spennende å se hvordan han kommer til å klare seg med litt bedre spillere rundt seg.


10. Anthony Martial (Monaco)
Spiss, Frankrike, født i 1995.

Lyon høster i disse dager enormt med hyllest for sin fantastiske talentutvikling: Med syv til ni egenproduserte spillere i startelleveren hver uke, ligger de på en imponerende andreplass i Ligue 1. For to år siden var Anthony Martial juvelen i Lyon-akademiet. Han var den mest lovende av dem alle, og han skulle bli den nye Thierry Henry. Men Lyon trengte penger, og Monaco hadde penger, så Martial dro til fyrstedømmet i bytte mot fem millioner euro. Men mens moderklubben hans svever på skyer, går det ikke like bra for 19-åringen, som enn så lenge er en uslepen diamant. Han har det meste som skal til for å bli en av verdens beste spisser: Fart, styrke, teknikk på små flater og gode avslutninger. Problemet er at han fortsatt ikke har funnet helt ut av hvordan han skal bruke ferdighetene på best mulig måte, og at han til tider er litt for nonsjalant på banen. 

9. Lucas Digne (PSG)
Venstreback, Frankrike, født i 1993.

Man sitter med en følelse av at Lucas Digne har stagnert det siste året, men det er nok en urettferdig vurdering. Grunnen til at det føles sånn, er at det gikk så ufattelig fort for unggutten i starten av karrieren: Han signerte sin første proffkontrakt med Lille en uke etter 17-årsdagen, debuterte på førstelaget et år senere og var urokkelig i førsteelleveren året etter det igjen. Våren 2013 ble han kåret til årets unge spiller i Frankrike, på sommeren vant han U20-VM med det franske landslaget, og noen dager senere signerte han en femårskontrakt med Paris Saint-Germain, som punget ut 15 millioner euro for ham. Siden den gang har det gått saktere, og Digne er fortsatt andrevalg både på landslaget og i PSG, bak henholdsvis Sherrer Maxwell og Patrice Evra. Nå begynner andre lovende unggutter, deriblant tidligere nevnte Amavi og Mendy, å ta innpå, så Digne burde nok begynne å spille fast snart hvis han skal bli Frankrikes nummer én på venstrebacken.

8. Marcos Lopes (Lille, på lån fra Manchester City)
Offensiv midtbane, Portugal, født i 1995.

"Eden Hazard er en solist, Marcos Lopes er en dirigent", sa Jean-Michel Vandamme, direktør i Lilles ungdomsakademi, etter at klubben hadde hentet det portugisiske stortalentet på lån fra Manchester City. Han blir også kalt "Rony" Lopes - en referanse til brasilianske Ronaldo. De som har fulgt nøye med på engelsk fotball, vil huske unggutten: Som 17-åring ble han den yngste målscoreren gjennom tidene i Manchester City, etter å ha nettet etter to minutter i FA Cup-debuten mot Watford. Nå er han på lån i Lille for å få litt kjøtt på beina, men det har vært en blandet sesong så langt: Lopes har vært glimrende når han har spilt, men skader har ødelagt mesteparten av våren for ham. Følgende statistikk gir imidlertid en pekepinn på hvor god 19-åringen er: Før han ble skadet lå Lille på 3. plass - nå ligger de på 13. plass med kun én seier i serien uten Lopes, som er en elegant, venstrebent playmaker med lavt tyngdepunkt, glimrende dribleferdigheter og et fantastisk blikk for spillet.


7. Allan Saint-Maximin (Saint-Étienne)
Offensiv midtbane, Frankrike, født i 1997.

16 år, 5 måneder og 22 dager. Så gammel var Allan Saint-Maximin da han spilte sin første kamp i Ligue 1 med Saint-Étienne. For oss nordmenn som er vant med Martin Ødegaard og hans rekorder fra en annen verden, virker det kanskje ikke så spesielt. Men det er spesielt. Og Saint-Maximin er spesiell. Han er uredd, ekstremt teknisk, smidig og rask. Hver gang han tar imot en ball, er det en nytelse å se på. Men mens publikum på Stade Geoffroy-Guichard roper etter mer, passer Saint-Étienne-trener Christophe Galtier på å ikke eksponere juvelen sin for mye. "Det er fortsatt for tidlig. Han er ikke moden nok for å etablere seg", sier Galtier. Men selv om treneren hans gjerne skulle ønske det, er Saint-Maximins eksepsjonelle talent ikke lenger en hemmelighet. Bare spør Arsenal, Chelsea og resten av storklubbene som sikler etter ham.

6. Adrien Rabiot (PSG)
Sentral midtbane, Frankrike, født i 1995.

En sjetteplass på denne listen er utvilsomt et nederlag for Rabiot, som bare for et år siden ble regnet som en av verdens mest lovende midtbanespillere. Den langtrukne, elegante, tekniske og taklingssterke midtbanemotoren har lenge vært i kikkerten til Europas mest prestisjefylte klubber. Det er allerede to og et halvt år siden en 17 år gammel gutt med langt, krøllete hår startet en Ligue 1-kamp for første gang. Nå har utviklingen stagnert på grunn av skader, krangler om kontraktforlengelse og interesse fra andre klubber, som til sammen har resultert i altfor lite spilletid. I høst har Rabiot forlenget kontrakten med PSG og fått litt spilletid, men de fleste er sikre på at det kun er for å få markedsverdien hans til å stige. For selv om Rabiot ikke har spilt spesielt mye fotball i det siste, og ikke spesielt god fotball heller, er ikke interesserte klubber en mangelvare: Chelsea, Arsenal, Manchester United, Tottenham og Liverpool står alle klare til å punge ut for ham i januar.

5. Yannick Ferreira-Carrasco (Monaco)
Ving, Belgia, født i 1993.

Han var lenge en uslepen diamant, men nå begynner diamanten å slipes. Etter at James Rodríguez og Radamel Falcao forlot Monaco, har Yannick Ferreira-Carrasco tatt ansvar som hoveddrivkraften i fyrstedømmelagets angrep. Etter å ha blitt stemplet som individualist, har den belgiske kantspilleren tatt store steg denne sesongen. Så langt står han med fire mål og fire målgivende pasninger, og han har vært en av åpenbaringene i Ligue 1. I det anerkjente magasinet France Football er han intet mindre enn den spilleren med høyest snitt på børsen i løpet av første halvdel av sesongen. Ferreira-Carrasco er en av ligaens desidert beste driblere, og han trives aller best når han kan skjære inn fra sin venstrekantposisjon for enten å avslutte eller servere en medspiller. Mange har ventet lenge på den dagen hvor belgieren er moden nok til å prestere jevnlig: Den dagen har endelig kommet, og det er bare å glede seg til fortsettelsen.

4. Nabil Fékir (Lyon)
Offensiv midtbane, Algerie, født i 1993.

Den algeriske playmakeren var en del av Lyons ungdomsakademi i starten av tenårene, men ble vraket som 15-åring fordi han ble vurdert som for dårlig. Turen gikk videre til den lille klubben Saint-Priest, men oppholdet skulle bare vare i tre år: Under en ungdomskamp mot nettopp Lyon, innså storklubben at de hadde tatt feil da de vraket Fékir, og de hentet ham tilbake som 18-åring. Det angrer de neppe på i dag: Fékir har denne sesongen vært den store sensasjonen i Ligue 1, med syv mål og fire assists på 15 seriekamper. Som spiller er han en ekte poengsanker, og han er like glad i å servere medspillere som å sette ballen i nettet selv. Hans raske ballføring med venstrebenet kan minne om en viss Lionel Messi, og det samme kan hans fantasifulle gjennombruddspasninger. Det betyr på ingen måte at han er i nærheten av argentineren, men det sier litt om hvor herlig det er å se Fékir spille. Nå kan det se ut til at han velger det algeriske landslaget framfor det franske - et nederlag for Frankrike, men en gave av de sjeldne for ørkenrevene.


3. Divock Origi (Lille, på lån fra Liverpool)
Spiss, Belgia, født i 1995.

Det er to måter å beskrive Divock Origis 2014 på. Enten kan man trekke fram VM-suksessen, den lukrative overgangen til Liverpool og andreplassen på "Golden Boy"-kåringen til Tuttosport. Eller så kan man trekke fram spissen som har gått over 1000 minutter uten å score et eneste mål, og som står med ni mål på 59 profesjonelle klubbkamper. Samtidig står Liverpool klare for å hente ham tilbake fra utlån allerede i januar - fordi de trenger noen som kan score mål. Men selv om Origi kanskje har blitt hypet litt vel mye opp i år, er han fortsatt et eksepsjonelt talent. Han er sterk, rask og har et imponerende teknisk reportoar, i tillegg til å være en effektiv avslutter. Med gode offensive spillere rundt seg, noe han ikke har i Lille, men som han hadde med det belgiske landslaget i VM, kan Origi blomstre for fullt.

2. Florian Thauvin (Marseille)
Ving, Frankrike, født i 1993.

"Jeg har stor tro på Florian Thauvin. Han er en av spillerne som har imponert meg mest i løpet av hele min karriere." Den frasen fra Marcelo Bielsa sier det meste om potensialet til Thauvin. 21-åringen har alt for å bli den perfekte erstatteren for Franck Ribéry på flanken til det franske landslaget: Han er rask, drar av motstandere lekende lett, slår glimrende innlegg og dødballer, og glimter til med noen fantastiske langskudd i ny og ne. Han har i tillegg fått smaken for å jobbe hjemover under Bielsas ledelse. Thauvin er ikke den spilleren på listen som har prestert best denne sesongen - fire mål og fire assists er ikke mer enn brukbart for en spiller av hans kaliber - men jeg er såpass sikker på at han kommer til å bli en verdensklassespiller, at jeg velger å sette ham på andreplass.

1. Marquinhos (PSG)
Midtstopper, Brasil, født i 1994.

Thiago Silva og David Luiz er førstevalgene på midtstopperplass i PSG, men det er bare fordi de er dyrere, eldre og mer kjente. Jeg kommer nok aldri til å skjønne hvorfor Paris valgte å gjøre David Luiz til tidenes dyreste midtstopper i sommer, når de allerede hadde et av verdens største - om ikke det aller største - stoppertalentet i verden. Raphaël Varane er den eneste spilleren jeg mener kan bli bedre enn brasilianeren, men det er jevnt. Når Marquinhos har fått sjansen denne sesongen, har han vært strålende. Han er bunnsolid i luftrommet, svært flink til å lese situasjoner for å gripe inn på riktig øyeblikk, og han er en glimrende igangsetter fra det bakerste leddet. Selv om jeg mener at Marquinhos fortjener å spille fra start for PSG, skal man ikke vurdere effekten av å ha to dyktige brasilianske stoppere som mentorer. Han er tross alt bare 20 år gammel.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Arilas Ould-Saada

Arilas Ould-Saada

20, Nesodden

Journalist i VG og fotballmagasinet Josimar. Studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På denne bloggen og på Twitter forsøker jeg etter beste evne å formidle lidenskap, historier og meninger om fransk fotball. Tidligere har jeg skrevet for FIFAs offisielle VM-magasin, blogget for Nettavisen og vært redaktør på nettstedet Franskfotball.com.

Kategorier

Arkiv

hits