Høstens drømmelag i Ligue 1


Foto: NTB scanpix

Ingen PSG-spillere får plass på mitt drømmelag for første halvdel av den franske fotballsesongen. Det hadde ingen spådd i august.

Første halvdel av sesongen er ferdigspilt, og Ligue 1 er jevnere enn på årevis. En titt på Paris Saint-Germain sin plassering på tabellen er nok til å konstatere hvor spennende det ligger an til å bli: Zlatan & co feirer jul på tredjeplass.

For etter en helg hvor alt gikk veien for topplagene - unntatt PSG - har Marseille og Lyon tatt over styringen i den franske toppdivisjonen. De kan ikke lenger gjemme seg; begge går for gull.

PSGs deprimerende 0-0-kamp mot Montpellier la perfekt opp til smash for en rekke lag i toppen av tabellen. Alle utnyttet sjansen. Belgiske stortalenter sørget for tre poeng for både Monaco og Marseille: Yannick Ferreira Carrasco for førstnevnte, Michy Batshuayi for sistnevnte. Saint-Étienne valset over Évian på hjemmebane og vant 3-0. Den mest imponerende prestasjonen var det Lyon som stod for: De ga seg ikke før det stod 0-5 på måltavla i bortekampen mot Bordeaux. Igjen var Alexandre Lacazette ustoppelig, med to scoringer og en målgivende pasning.

Helgens resultater betyr at Ligue 1 tar juleferie i et klimaks av spenning. Marseille er serieledere med to poeng mer enn Lyon, som har ett poeng mer enn tredjeplass PSG, som ligger to poeng foran Saint-Étienne, som ligger fire poeng foran Monaco. Det går mot en ellevill sluttspurt til våren, og det er vidåpent om både, gull, Champions League-plass og Europa League-kvalifisering.

Ord kan knapt beskrive hvor mye jeg gleder meg til å følge Ligue 1 videre etter nyttår. Men det er tre uker til 9. januar. Det er selvfølgelig altfor lenge.

Derfor skal jeg forsøke å krydre romjulen med litt lesestoff fra baguettens rike. Først ut er en av mine favorittøvelser: Å lage drømmelag av fotballspillere. Her er de elleve spillerne som jeg mener har utmerket seg mest positivt i løpet av Ligue 1-sesongens første halvdel.

Keeper: Stéphane Ruffier (Saint-Étienne)
Det siste halvåret har vært preget av oppturer for 28-åringen, etter at en skade på Steve Mandanda ga ham en plass som andrekeeper på det franske landslaget i VM. Siden den gang har det meste gått på skinner for keeperen - sett bort fra marerittkvelden mot PSG august, hvor han gjorde denne tabben. Ser man bort fra de fem målene han slapp inn i den kampen, har Ruffier bare plukket smått utrolige syv baller ut av sitt eget nett på 18 kamper. I skrivende stund har han gått 613 minutter uten å slippe inn mål i Ligue 1, og Ruffier er en avgjørende grunn til at Saint-Étienne er ubeseiret på ti seriekamper for øyeblikket. Saint-Étienne-forsvaret slipper ikke til mange skuddmuligheter, men Ruffier har evnen til å holde seg konsentrert selv om han ikke har mye å gjøre. Hans ekstreme refleksredninger har reddet poeng for laget flere ganger.

Høyreback: Christophe Jallet (Lyon)
Den rutinerte franskmannen har fått sving på karrieren igjen, etter at Paris Saint-Germain valgte å hente inn ivorianeren Serge Aurier istedenfor å satse på ham. Etter overgangen til Lyon i sommer, har Jallet vært den mest stabile høyrebacken i Ligue 1. Med lang fartstid for Lorient og PSG i Ligue 1, og en håndfull landskamper for Frankrike, bidrar Jallet med verdifull rutine på et ungt og uerfarent Lyon-lag. Han kan ikke defineres som moroback, men er solid både framover (tre assists) og bakover på banen. 31-åringen gjør svært få feil og er en ubestridt lederskikkelse både på og utenfor banen.


Midstopper: Nicolas N'Koulou (Marseille)
Etter 2012/13-sesongen var kamerunske N'Koulou ansett som en av de mest lovende forsvarsspillerne i Europa, og klubber som Barcelona og Bayern München lå langflate. Midstopperen valgte å bli i Marseille, men klarte ikke å bekrefte de lovende prestasjonene: 2013/14-sesongen var nærmest katastrofal. Under Marcelo Bielsa har N'Koulou - som så mange andre - blomstret. 24-åringen har etter min mening vært den beste midtstopperen i Ligue 1 denne sesongen. Han går på en småflau tabbe i ny og ne, men er for det meste svært solid. I likhet med spillere som Thiago Silva og Raphaël Varane, har han evnen til å lese situasjoner og takle stående istedenfor å slenge seg inn i sklitaklinger. Elegant i oppspillsfasen også.

Midtstopper: Vitorino Hilton (Montpellier)
Den brasilianske veteranen er den store overraskelsen på høstens drømmelag, men han fortjener plassen sin like mye som resten. Da han regjerte i Montpellier-forsvaret som tok seriegull i 2012, trodde de fleste at han hadde sett sine bedre dager. Men 37 år gamle Hilton holder fortsatt koken og har denne sesongen vært fantastisk. Han har notert seg for to avgjørende scoringer, men utmerker seg først og fremst for sine defensive prestasjoner. Med 419 ballvinninger er han best i klassen i Ligue 1, og jeg vil påstå at brasilianeren på egenhånd har reddet laget sitt fra tap minst fire ganger. Forhåpentligvis har han noen gode år til igjen.

Venstreback: Raphaël Guerreiro (Lorient)
Den fransk-portugisiske backen har eksplodert det siste halvåret og blitt et mer eller mindre kjent navn i fotball-Europa. Han har debutert med matchvinnerscoring for landslaget til Portugal, mot Lionel Messis Argentina, og vært en nytelse å følge i Ligue 1. Han fylte nettopp 21 år, og jeg vil hevde at han er blant de tre mest lovende backene i Europa for øyeblikket. Det er verdt å nevne at han har spilt venstrekant i det siste. I Ligue 1 har Guerreiro scort fire ganger, inkludert tre matchvinnermål. Hans fremste kvaliteter er offensive: Dribling, fart og innlegg. Han er samtidig ikke ubrukelig defensivt og flink til å bryte ballbanen og umiddelbart sette i gang angrep.


Midtbane: Dimitri Payet (Marseille)
Payet har vært regissøren i det beste laget i Ligue 1 denne sesongen. Den tidligere kantspilleren har blitt flyttet inn sentralt av Marcelo Bielsa, og det er det beste som kunne skjedd ham. Han har desidert flest assists i ligaen, åtte i tallet, og er den spilleren som slår klart flest pasninger som leder til skudd. I tillegg til å være en utmerket tilrettelegger, kan Payet også score selv. Han har notert seg for fem seriemål så langt, inkludert dette kremmerhuset. Er det noe man skal utsette på Payet, er det hans noe skuffende prestasjoner i de aller største kampene. Hadde det ikke vært for at han var mer eller mindre fraværende i kampene mot Lyon, PSG og Monaco, ville jeg kalt ham høstens beste spiller i Ligue 1.

Midtbane: Daniel Wass (Évian)
Slå opp "dansk dynamitt" i leksikon, og du får servert et bilde av Daniel Wass. Hadde det ikke vært for 25-åringen, er jeg ganske sikker på at Évian hadde vært hektet av i nedrykkskampen allerede. Wass er en spesiell spiller: Han kan spille alt fra høyreback til offensiv midtbanespiller. Hans komplette ferdighetsregister gjør ham nyttig hvor enn han trengs, og denne sesongen er det først og fremst som høyrekant eller i en fremskutt midtbanerolle at dansken har spilt. Åtte mål og tre målgivende pasninger er svært imponerende for en midtbanespiller på et bunnlag. Den gode statistikken kan i stor grad forklares med at Wass er en av de beste frisparkskytterne i Europa. Tror du meg ikke? Sjekk denne. Eller denne.

Midtbane: Nabil Fékir (Lyon)
Lyons 21 år gamle playmaker har vært den store åpenbaringen i Frankrike denne høsten. Etter å ha startet kun seks ganger i løpet av hele fjorårssesongen, har Fékir allerede spilt 15 kamper fra start. Først takket være skader på Clément Grenier og Yoann Gourcuff, men etter hvert fordi han har blitt selvskreven. Han har scort syv mål, levert fire målgivende pasninger og fanget oppmerksomheten til toppklubber som Arsenal. Han har U21-landskamper for Frankrike, men kan komme til å ende opp med å spille for Algerie i løpet av de neste månedene. Det vil i så fall være en stor seier for dem, og et stort tap for Frankrike. Fékir er teknisk, hurtig, smidig, smart og elegant. Han er en god avslutter og har et utmerket blikk for spillet. Ikke ulikt et par andre midtbanespillere fra Algerie.


Angrep: André-Pierre Gignac (Marseille)
Da den argentinske kulttreneren Marcelo Bielsa møtte Gignac for første gang i sommer, var beskjeden klinkende klar: "Du skal slanke av deg fem kilo og score 25 mål denne sesongen". Tallet er ikke 25 ennå, men Bielsa hadde rett: Gignac er i sitt livs form, har scort 12 seriemål og gått fra latsabb til arbeidsjern på topp for Marseille. Han Bielsas høyre hånd på banen, hvor han leder det lungesprengende presset som den mytiske treneren krever. Målene har kommet med litt større mellomrom utover i sesongen, men alt i alt har Gignac gjennomført en aldeles utmerket sesong så langt. Holder han koken, tror jeg Marseille tar seriegull.

Angrep: Alexandre Lacazette (Lyon)
En sensasjon. Lyon ligger over PSG på tabellen når julen ringer inn, men uten sin brennhete superspiss ville de trolig ligget ti plasser lavere. Alexandre Lacazette har vært så god denne sesongen at det nesten er latterlig. Kun Cristiano Ronaldo har scoret flere seriemål i de fem største europeiske ligaene enn ham, og det sier ikke rent lite. 17 mål og fem målgivende pasninger er intet annet enn vanvittig imponerende. Faktisk er det første gang at en fransk spiller scorer så mange mål etter så få kamper i den franske toppdivisjonen. Lacazette er en komplett spiss: Lynrask, teknisk, sterk til tross for den beskjedne høyden (175 cm), glimrende avslutter og dyktig tilrettelegger. Hva mer kan man be om? Det beste som har skjedd Lyon siden Karim Benzema.

Angrep: Paul-Georges Ntep (Rennes)
Den 22 år gamle venstrekanten har vært i fyr og flamme for Rennes denne sesongen. Jeg kan ta baksiden først: Han er svært temperamentsfull, har blitt dømt for vold mot eks-kjæresten og havnet i håndgemeng med sin egen trener. Men som fotballspiller er Ntep fantastisk, og han kan sammenlignes med Liverpools Raheem Sterling. Han har et vanvittig rykk som kan parkere enhver forsvarsspiller, og han har lært seg å bruke det på riktig måte. Som høyrebent venstrekant liker han å skjære innover i banen og avslutte, noe som har vært et av de farligste våpnene til Rennes denne sesongen. Seks mål og fire assists, de fleste av dem avgjørende, gjør Ntep til en fremtidig kandidat for det franske landslaget. Hvis han lærer å oppføre seg.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Arilas Ould-Saada

Arilas Ould-Saada

20, Nesodden

Journalist i VG og fotballmagasinet Josimar. Studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På denne bloggen og på Twitter forsøker jeg etter beste evne å formidle lidenskap, historier og meninger om fransk fotball. Tidligere har jeg skrevet for FIFAs offisielle VM-magasin, blogget for Nettavisen og vært redaktør på nettstedet Franskfotball.com.

Kategorier

Arkiv

hits